Kaffe

Aftenposten kunne idag melde at hovedpersonen bak skytedramaet på en militærforlegning i USA ble fanget av et overvåkningskamera 7 timer før hendelsen. Der han tilsynelatende virket avslappet og drakk kaffe og slo av en prat på en nærbutikk.

Vanligvis pleier media og skrive om at slike folk spiller ett eller annet skytespill, før dem tar med seg disse ferdighetene inn i virkeligheten. Men nå har media altså tatt en ny vri. Drapsmannen drakk kaffe.

Nå venter jeg jo egentlig på at en eller annen ekspert skal uttale seg mot kaffe. Kanskje han begikk drapene i koffeinkick?
Men si meg? Er det uvanlig å gå på butikken og drikke kaffe 7 timer før man dreper noen? Eller var det i dette tidspunktet media hadde regnet med at den utspekulerte fyren satt hjemme i garasjen og gjorde de siste forberedelsene før ugjerningen?

Konkurransesamfunnnet Del 1/3. – Hva er bra med konkurranse?

Kort og greit vil jeg i denne posten ta opp hva som er bra med konkurranse. Fordi ting må reflekteres og belyses. Og fordi det faktisk er enkelte ting som er bra med konkurranse. Jeg har ikke så mange definisjoner eller fakta å slå i bordet med her. Dette har også utløp i at mye av det jeg snakker om handler om teorier. Uansett. Konkurranse kan være bra i visse sammenhenger. Fordi konkurranse gjør at folk kan sette seg mål og ønsker å prestere. Fordi det i mange sammenhenger kan løfte kvaliteten på ting, og luke ut det som er dårlig. Det finnes selvfølgelige ulike tolkninger av det å leve i et konkurransesamfunn. Jeg mener jo selvsagt at vi gjør nettopp dette. Men jeg merker meg også at vi på verdensbasis er veldig heldige og har betraktelig mye mindre konkurransefokus enn for eksempel USA som er konkurransesamfunn nummer 1.

Vi blir lært og konkurrere helt fra vi er små.

Alle partier er vel strengt talt enige om at konkurranse kan være bra på visse punkter. Det er altså jeg også. Fordi man må ha mål å leve etter, og i utgangspunktet selv ta initiativ til å lykkes. Selv om utgangspunktet i mange tilfeller kan være dårlig, og da trenger vi et sterk samfunn som stepper inn og tar ansvar. Men et samfunn uten konkurranse og initiativ vil etter mine meninger være feilslått. Fordi folk rett og slett ikke kan sette seg mål i livet. Folk vil da bare gå rundt å vente på å bli tatt vare på, og det vil i seg selv være et feilslått samfunn.

Neste gang skal jeg skrive om hva som er negativt med konkurranse. Fordi alle ting har sine mørke sider.

Individet

Jeg skal være helt ærlig med dere: Jeg tror ikke på individets rett til å styre seg selv fult og helt. Jeg tror på individet i et samfunn. Fordi mennesker trenger styring. Der har dere det.

Mennesket er av naturen flokkdyr. I de fleste flokker, finnes det lederskikkelser, likeså finnes det ledere hos menneskene. Noen tar på seg ansvaret for å se til flokken, og lede den gjennom farer. Men når det kommer til styring tror jeg ofte mennesker også må beskyttes mot seg selv. Se på USA for eksempel. Der er individet i fokus, og det skal helst ikke legges noen begrensninger på individets frihet. Veldig bra tenker mange. Jeg klarer å styre meg selv uten statlig innblanding.

Men klarer vi egentlig å styre oss selv? Det er et stridsspørsmål i politikken vi i alle fall aldri kommer til å bli enig om. Mitt syn er at mennesket trenger klare retningslinjer. Det er fartsgrenser for at ingen skal drepe seg selv i trafikken. Streng alkohollovgiving for at færrest mulig skal drikke seg ihjel. Streng tobakkslovgiving for at ingen skal røyke seg ihjel. Alt dette er skapt for å beskytte individet mot seg selv. Fordi det er til det beste for samfunnet og til det beste for individet.

La meg ta USA som et eksempel. USA er det landet med mest problemer knyttet til fedme. Hvorfor? Billig Mc Donalds mat (med lavt skattetrykk). Og dårlig med offentlige inngrep for å hindre at folk spiser hurtigmat, eller for å trene hurtigmat vekk. Faktisk legges det heller opp til, allerede på skolen, at folk skal spise hurtigmat. Der blir man servert både burger og pommes frites. Og det er klart man blir feit av et slikt kosthold gjennom skoletiden.

Det var alt jeg gadd. Meget dårlig skrevet, men men. Poenget er at folk blir feit av å styre seg selv.

Livets viktigste veivalg?

Jeg føler jeg står midt oppi livets viktigste veivalg. Det vil si at jeg står midt i fasen hvor jeg er ferdig med videregående. Og lurer på hva jeg skal studere videre. Nå kan jeg riktignok ikke studere før til neste år tidligst eller om 2 år mest sannsynlig (grunnet fucket tid på militærtjenesten). Og om jeg i det hele tatt skal studere? Hva har jeg lyst å jobbe med? Hva interesserer meg? Hvor vil jeg bo?

Alt dette er ting som gjør meg indirekte forvirret.

Bok

Jeg holder på å lese bok. Kristin Halvorsens, Rett fra hjerte. Den virker bra til begynne med, gleder meg til å lese resten. Mange gode poenger, som kan få selv en Frper til å innse at kanskje også han har en skjult indre moral.

Meg selv om EU og EØS

EU og EØS avtalen er to tema som stadig er opp i nyhetsbilde. EU vil prøve å presse på oss nye lover og regler som ikke utgår fra folket, men fra byråkrater i Brussel som har funnet ut at frihandel er det beste som noensinne har hendt. For det første så blir jeg kvalm av å tenke på EU som organisasjon. Og når de da prøver å spre på seg kvalmen sin på oss selvstendige nordboere blir jeg hissig.

Grunnloven slår fast at folket utgjør den lovgivende makt, gjennom stortinget (Grl § 49.). Når vi da får lover spredd over oss, som ikke utgår fra folket, men fra Brussel, er det faktisk lovstridig. EØS avtalen bryter med to grunnlovsparagrafer, den jeg har vært inne på § 49. Men også den første paragrafen,  § 1, Norge er et fritt selvstendig og udelelig rike.

Med EØS avtalen er vi ikke lengre fri og selvstendig. Men med EU vil vi være enda mindre fri og selvstendig, da et EU medlemskap rammer enda flere punkter enn EØS avtalen, eksempelvis fiskeri og landbrukspolitikken.

I denne anledning synes jeg det er forunderlig at norske politikere åpenlyst bryter med vår egen grunnlov på viktige punkter. Dette må vi få en stopp på.

Er penger virkelig alt?

Er penger virkelig alt? Går det ikke ann å tro på andre verdier en fortjeneste og belønning? Er det slik at vi må oppføre oss som dyr, som får mat om de gir labb? Kapitalisme, er å tro på et system som bygger på privateid kapital. At noen stolt påpeker at de er kapitalist, gjør meg faktisk litt kvalm. Det får meg med en gang til å tenke på egoisme, kortsiktig tankegang, og uansvarlighet. Kapitalisme betyr i korte trekk å overføre verdier, fra en stat som er eid av alle. Til firmaer, som er eid av få. Mange tror kanskje at det er slik at staten kontrollerer firmaene og deres virksomhet. At de bidrar til verdiskapning, arbeidsplasser og generelt bidrar positivt til samfunnet. Dette er vel og riktig, i Norge. Der vi har et godt system og et godt regelverk som hindrer firmaer i å bli for mektige. Men hvis vi retter blikket vårt mot andre siden av dammen, finner vi et helt annet system. USA har i alle år trodd på at markedet trives best med frie tøyler. Og det er helt riktig, markedet trives best med frie tøyler. Men vil samfunnet tjene på et marked med frie tøyler? Nei! USA er vel hjemmet til de fleste store internasjonale selskapene, Mc Donalds, Starbucks, Hard Rock Cafe, Apple, Microsoft, osv. Og USA setter sin lit i å beskytte disse selskapene, fordi det er i USA sin interesse at selskapene går bra. De bidrar jo faktisk litt over skatteseddelen tross alt. Jeg vil påstå at kapitalismen er skyld i hva som skjedde 11. september 2001. Jeg tror mange i midtøsten hadde sett seg lei på at kapitalistiske krefter føyet over alt som var etablert av kultur og normer for kun å få profitt. Her er Saudi Arabia et godt eksempel. Saudi Arabia er det landet i verden som produserer mest olje. Det er et av verdens minst demokratiske land. Landet er på toppen når det kommer til antall henrettelser per år.  Homofili er strengt forbudt. Kvinner får ikke lov å kjøre bil, og er heller ikke hva man kan anse som frie individer. Hvis det er slik at USA tror på motsettingen av noen av disse tingene. Hvorfor bidrar da USA med en egen livvaktstyrke til Kongen i Saudi Arabia? Og spytter inn milliarder i opprettholdelsen av det Saudi Arabiske diktaturet? Hvis dere tror at USA dro til Afghanistan eller Irak for å avskaffe diktaturer eller sinnsyke styresett, bør dere tro om igjen. USA er selv med på å støtte ett, om ikke flere. Er dette fordi USA tror på demokrati og individets rettigheter eller er det fordi de tror på penger? Det er selvsagt fordi de tror på penger. Jeg vil påstå at penger i seg selv har en ødeleggende verdi. Fordi enkeltindivider fort kan forvalte disse feil. Da sikter jeg først og fremst til spillegalskap. Og ikke glem at noen faktisk tjener penger på de som er spillegale. Poenget her er at kapitalisme, er måten å gå for og tjene penger på andres ulykke. Fordi om vi skal ha vinnere, må det også være tapere.

Jeg  tror på et system der penger ikke er fokuset. Der det ikke snakkes om hvor mye penger man tjener. Hvor mye penger man skatter. Om naboen har finere bil enn deg. Der det ikke brukes tid på å søke gjennom skattelister. Men der det brukes tid på å sørge for det beste for alle og enkeltindividet. Jeg snakker ikke om kommunisme, for jeg tror ikke at kommunisme i seg selv vil fungere, så lenge det ikke innføres på verdensbasis. Men hadde det ikke vært bedre om folk hadde applaudert deg fordi du jobbet frivillig for en god sak i helgene, enn om de applauderte deg fordi du hadde en fin bil. Man må huske på at bilen ruster, det gjør ikke omsorg eller engasjement.

Klasseskiller og materielt fokus fører kun til misunnelse og ulykke. Det gjør at noen lykkes, mens de aller fleste ser på lykken fra sin ulykke.

Hvis man vil vise at man ikke er et dyr, som oppfører seg etter belønning. Oppfordrer jeg alle til å gjøre noe radikalt dersom de vinner i lotto. Gi vekk halvparten, eller mer om ønskelig. Fordi det å tro på en sak er viktigere enn å tro på suksess, som aldri kommer.

Hverdagsfordommer.

Den første saken jeg vil ta opp omhandler fordommer. Men ikke en hvilke som helst fordom, en fordom mot butikkansatte. Nå vet jeg ikke hvordan det står til med resten av dere, men jeg må selv si at jeg har oppfattet fordommer når det kommer til butikkansatte, og forøvrig andre i servicenæringen, som slår inn varer bak en disk. De er gjerne ikke så smart, har ikke kommet lengre enn kassen på Rimi, har et lavstatusyrke, dårlig betalt og kjedelige arbeidsoppgaver. Min inntrykk er i alle fall at mange kan ha en oppfatting av dette. Og jeg tror ikke jeg tar fult så feil heller. Her for leden var det en kunde som holdt fram en bærplukker og spurte meg hva det var for noe. Jeg skal innrømme at jeg svarte litt feil da jeg sa blåbærplukker. Men den kan vel også omtales som det, i og med at man kan bruke den til å plukke nettopp blåbær. Men uansett, grunnen til at kunden spurte, var fordi han hadde vært i flere butikker og spurt om bærplukkere, uten at de ansatte hadde vist hva det var han siktet til. Det kan jo for mange nok oppfattes som mangel på allmennkunnskap. Men jeg vil likevel forsvare deres inkompetanse med følgende utsagn:

1. Få unge idag plukker bær.

2. Tatt i betraktning vareutvalget i enkelte butikker, og hvis man i det hele tatt tenker seg hvor mange ulike redskaper det faktisk finnes, så er det ikke noe gitt sak at man skal vite eksakt hva en bærplukker er, uten at man har hatt bekjentskap til en gjennom en tidligere karriere som hobby bærplukker i lag med familie, deg selv, eller andre entusiaster.

Men la oss gå over på tema igjen. Er butikkansatte dumme? Nei vil jeg da selvsagt hevde, fordi jeg selv er en. Og fordi butikkansatte gjør en aldri så liten viktig jobb. Hvis folk har fått det for seg at det eneste man trenger å kunne er hvor strekkoden på varen er, så er dette altså feil. I en kombinert matvarebutikk, altså en matvarebutikk som har både, dagligvarer, tipping og post er det mye man må kunne. Det er det forøvrig også i en matvarebutikk som ikke er det jeg vil betegne som såkalt kombinert. Men likevel, man skal håndtere kassen for det første, det andre er tippeterminalen, enkelte håndterer også posten, selv om ikke alle kan dette (inklusive meg selv). Når man har lært seg PLUkoden på banan (4011), og hvordan man skriver ut 5 kopier av en 5 ukers lykkekupong EXTRA, skal man ikke glemme at man også må håndtere resten av butikken. Det handler om at varene skal trekkes frem slik at de er tilgjengelig for kunden.  Det handler om at de nyeste varene skal plassers bakerst slik at de med dårligst dato skal selges ut først. Det handler om å vite hvor varene står. Hvordan man lager prislabel på varene. Og i det hele tatt hvordan man kan få en butikk i akseptabel stand.

Jeg vil derimot ikke påstå at arbeidsoppgaver og logikk har noe til felles. Logikk kan heller ikke måles i kunnskap. Men hvordan man frittenkende trekker kunnskap sammen, og bruker den. Logikk måles altså ikke etter yrke eller status på noen som helst tenkelig måte.

Det var det om den saken.

Her er altså en bærplukker.

Litt om adressen jeg har valgt.

Jeg har valgt å bruke adressen markveien.

Om dere lurer på hvorfor jeg har valgt denne adressen, så skal jeg forklare det litt nærmere.
Markveien er tittelen på sang av favorittbandet mitt, Kaizers Orchestra. Det er ikke den mest kjente sangen, og heller ikke utgitt på noen Kaizers album. Den er derimot utgitt på et album med ulike artister, produsert til støtte for Frelsesarmeen. Albumet heter altså Stolepesko. Når det angår sangen, så omhandler denne en ung jente som ligger å dør i Markveien 5, som følge av rusproblemer.
En bra sang jeg råder folk til å høre, med fokus på teksten.

Adressen i seg selv, mener jeg kombinerer mange tema. Som Kaizers (les: god musikk), rusproblematikken, fattigdom, rettferdighet og miljø. Det er altså noen av de tingene denne bloggen vil ta utgangspunkt i. Men med sikte på også mye annet. Ingenting skal utelukkes. Men utgangspunkt er likevel viktig.

Ny blogg!

Siden jeg har vært inaktiv på bloggfronten i det siste, har jeg nå laget en helt ny blogg, med ny adresse og nytt design, i håp om ny gnist. Og gnist skal dere få.